Lite ante vi dertil, at dagens 10-milsetappe, selv om den ble noe avkortet (kommer til det) var av det klart tøffere slaget.
Erling har fått problem med kranken. Siden mange ikke vet hva "kranken" er, forklares det herved. Det er de to " armene" som pedalene er festet i, og de tannhjulene som kjedet går på foran der, og som det ser ut som den ene pedalarmen er festet i. På våre sykler er det tre tannhjul, eller klinger, eller skiver, innenfor hverandre. (racersykler har bare to tannhjul, noen sykler har bare étt.) Det er det innerste tannhjulet på Erling sin sykkel. Det er rett og slett blitt bøyd, det kan virke som han bare tråkket det skeivt da han fikk girlåsing i en oppoverbakke. Dermed kan han ikke gire over til de letteste girene, og får en utfordring i de absolutt bratteste bakkene. Som vi heldigvis ikke har så mange av.
Vi håper det finnes en flink sykkeldoktor i Stavanger som kan varte opp med en ny trippelkrank, vi skal etter planen komme oss dit imorgen.
Tilbake til morgenen, som bød på overskyet oppholdsvær, lave tåkeskyer og lite vind. Vi stakk sørover. Det vil si, stakk og stakk, det gikk umiddelbart oppover, og oppover. Erling fortsatte å snakke om en lang, kjip bakke i Suldal, og lurte på om dette kanskje kunne være den? Vel, den var i hvert fall ikke det du ønsker deg rett etter frokost.
Vi fikk, etter hvert, ligge først bak ledebilen som tok alle veifarende gjennom tunneler som skulle vaskes og over den nye storslagne brua til Suldal kommunesenter Sand. Snart syklet vi inn i Hjelmeland kommune, vi befant oss fortsatt på Nasjonal Turistveg, riksvei 13, og etter en del opp og ned, dro vi på ganske hardt de siste 12 kilometerne ut langs Jøsenfjorden, mot det lille stedet Nesvik. Der går ferga enten til øya Ombo, dit vi skulle, eller til Hjelmelandsvågen, dit vi også skulle. Det var bare ett problem, og her kom the Cat til kort i sine planleggingsferdigheter: Ferga til Ombo, dit vi skulle for Finnøy kommune sin skyld, gikk 3-4 ganger om dagen, en av dem hadde nettopp gått, mens ferga til Hjelmelandsvågen gikk hver halvtime. No brainer, som noen sier. Vi skal heller ta Finnøy kommune i overimorgen, når vi skal ut til Rennesøy. Finnøy slipper IKKE unna. Basta.
Vi skjønte tegninga med hvorfor Hjelmeland kommune heter nettopp det den gjør, da vi kom til kommunesenteret Hjelmelandsvågen. Der ligger det en rimelig karakteristisk naturformasjon, en ås som definitivt kan se ut som en hjelm. Og så er det til og med fakta, da, at det er nettopp åsen som har gitt opphav til kommunenavnet.
Ellers har den karakteristiske jærstolen sitt opphav her i nynorsk-kommunen, den ble laget av siv fra Jæren. I dag bruker de sjøgress fra Kina i stedet. Akk, ja. Verden går fremover. Eller kanskje nettopp ikke.
Vi tok lunsj på thai-kafeen like ved fergeleiet, og startet mette og fornøyde på de siste 5 mila mot Tau. Det ble en ny brutal start rett etter et måltid. Dagens tredje dryge stigning var et faktum, det gikk rett opp i 7 kilometer. Det er jo ikke akkurat racersykkel vi opererer med heller. Riktignok reiser vi relativt lett i forhold til de som ser ut som de har med hele livet sitt, men vi har tross at med pikkpakk for en hel uke.
- Dette er den lengste jævla bakken jeg har sykla i hele mitt liv, sa Erling vel halvveis, passe sur. Sliten, level 1.
- Dette blir tøft. Fy faen. Sa han da vi endelig var på toppen og fikk tatt en pause, og the Cat hadde meddelt at ut fra topografien på kartet, kunne det se ut som det kom en eller to slike bakker til. Det er ikke ofte han tyr til bannskap, sørlendingen, så her var det snakk om sliten level 2. (Senere sa han at han hadde sett for seg å bli plukket opp av en sånn bil som plukker opp folk som blir tatt ut av ritt, eller som ikke rekker fram innen maksimaltiden, hoho)
Midt i den fjerde og siste kjipe og lange stigningen, som riktignok ikke var fullt så lang som den tredje, kom tegnet på sliten level 3, for ikke å si “helt i kjelleren“:
- Vi lever bare én gang, og så bruker vi tiden på DETTE!?
En legendarisk syklist-kommentar. The Cat har faktisk, i et kjettersk øyeblikk, tenkt den samme tanken selv noen ganger gjennom årenes løp når det røyner på. Men så skal det umiddelbart legges til at Herr Erling både har en enorm psyke (han tåler til og med litt godmodig erting og at det males mørke skyer og løfte om mer "pisk") og en solid grunnform. Selvsagt sto han distansen til fulle i dag og, og etter en varm dusj, et par øl og en bedre middag på koselige Lilland Brewery Hotel, var det meste glemt.
Vi befinner oss i Strand kommune. Home of Hadia Tajik. (hadsha tadsha), statsråd og Kr.f-leder Olaug Bollestad, og mye viktigere: Norges beste terrengsyklist gjennom tidene Gunn Rita Dahle Flesjå. For en sykkelvenn som the Cat, er det stort å trille der OL-mesteren fra Athen 2004 kommer fra, hun som også flere ganger er blitt verdensmester.
I Tau, der vi er nå, er vi midt i kommunens kommunikasjons -og utdanningssentrum. Her er det direkte båtforbindelse til Stavanger (den benytter vi oss ikke av), og her er kommunenes eneste videregående skole. Det vi derimot benytter oss av, er Tau sitt aldeles strålende konsepthotell: Lilland Brewery Hotel.
Her har de sitt eget, anerkjente lille bryggeri og en forkjærlighet for øl naturligvis, noe sykkelfølget vet å applaudere. Stedets egenproduserte varer står ikke tilbake for noe, det kan the Cat underskrive på etter 1800 unike check-ins på Untappd.
Vi storkoser oss på et virkelig fint fullskala-hotell, og gleder oss samtidig til imorgen: 8 nye mil. Destinasjon Stavanger.
 |
| Trolsk stemning og a couple of shades of grey over Vindafjorden i morges. |
 |
| Mange tunneler, men vakre fjorder i Rogaland. |
 |
| Liten pause på fergeleiet i Nesvik. Men ferga til Ombo kom aldri. |
 |
| A view to a thrill. |
 |
| Et nydelig sted å lande for natten. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar