Richie the Cat's sykkeltur 2019: På rundtur i Dalane

Vi ble vekket før klokka klang i morges, dagen da det hele skulle forsegles med 70 kilometer sykling i sirkel. Det var regnet som pisket mot ruta som var "synderen", en lyd man naturligvis ALDRI synes er festlig når man vet man MÅ ut og sykle.
Heldigvis var det bare en voldsom skur; klokka 10 hadde det gitt seg, og etter hvert tørket det opp.

Vi dro sørover langs kysten, destinasjon Sokndal, Rogalands sørligste kommune. Vegen var fin, men ganske kupert, uten at den akkurat tok pusten fra oss. I kommunen ligger Jøssingfjord, som er kjent for Altmark-saken, og begrepet Jøssing, som under krigen ble en betegnelse brukt over hele Norge, ja hele verden, på en antinazistisk nordmann.
Et sjeldent gudebilde fra førkristen tid, hugget i stein, ble også funnet her i kommunen på 1700-tallet, nemlig den kjente Rosslandsguden.
Men mest spesielt i Sokndal er nok likevel tettstedet ved kysten som heter Sogndalstrand. Dette er den eneste "byen" i Norge som er totalt fredet. Med trehusbebyggelse fra 1700 og 1800-tallet er dette en virkelig kystperle, som vi dessverre måtte la forbli ubesøkt i denne omgang.

Noen kilometer før vi ankom Sogndalstrand tok vi nemlig av "inland', på vei mot Rogalands siste kommune: Lund. Her har de blant landets høyeste andel industriansatte, det lages alt fra tresko og bjeller til gyngestoler og vinduer (du har kanskje hørt om NorDan). Men også landbruket er viktig næring her.

Turen rundt i indre Dalane var sykkelvennlig og vakker, det var fine veier og fint lite biltrafikk. Lite daler, men vann på vann på vann. Små innsjøer og tjern avløste hverandre konstant.

Vi måtte klatre en bra bit opp mot kommuneskiltet ved enden av Ljosvatnet, helt opp på Engjafjellet. Men derfra og "hjem" gikk alt som en sykkeldrøm.

Det ble etter hvert stille mellom oss mens kilometerne ble tilbakelagt gjennom frodig kultur - og jordbrukslandskap. Vi breket og møet og vrinsket som vanlig opptil flere ganger til dyra vi kjørte forbi, (det var mest sau i dag), en tillært og sær, men lystig kommunikasjonsform når man er sykkelnerd på langtur i et stille og naturskjønt postkort-Norge.
Men mellom oss var det lenge uvanlig stille. Vemodet, den typiske følgesvennen når en slik intens uke nærmer seg slutten, kom kanskje og tok oss litt.

Vi våknet en smule da vi møtte en sterkt trafikkert E39, men den drøye mila bortetter der, var heldigvis velsignet med sykkelvei.

Til slutt fikk vi tatt av ned mot Egersund, og etter nye 7-8 kilometer, rundt klokka 15, var det hele over. Vi var tilbake ved dagens utgangspunkt, ærverdige Grand Hotell.
Det har vært så fint å avslutte det hele på dette flotte hotellet, som har vært en institusjon i byen i over 140 år. Vi fikk ta oss en varm dusj på et ledig rom, til tross for at vi hadde sjekket ut for lengst, og ble oppvartet med en god kopp kaffe. Vertskapsrolle på beste alvor.
Tusen takk for at vi fikk runde av hos dere, Solfrid. Og Sølvi, det har vært helt strålende.

Sykkelturen til alle kommunene i Rogaland er over. Men ingen hovedtur uten en liten refleksjon, en liten oppsummering, en epilog. Den kan du, i all stillhet, lese i morgen.