29.6.19

I Okka by


Tenk at man skulle bli sååå voksen før man hørte om Okka by, flere tiår etter at man hadde hørt om både Kardemomme by og Andeby. Ja, jeg vet det sikkert er flaut, men så er Richie the Cat i det minste i en del av landet som, sammen med Øst-Finnmark, er den ennå mest uutforskede.
Mer om Okka by etter hvert.

Det var en sånn morgen i Stavanger, der man "egentlig ikke har lyst til noen ting", som Erling så treffende uttrykte det. På tvillingsjelers vis var vi to om den følelsen. Men prosjektet måtte fullføres, og jeg hadde lovet min sykkelvenn 90 flate kilometer nedover Jæren. Da vi omsider klikket oss ut av pedalene utenfor staselige Grand Hotell i Egersund, viste telleren hele 104 kilometer. Og de fine mila sørover som the Cat hadde forespeilet, ble ikke fullt så fine likevel, takket være vår største fiende.
Nemlig vinden. Nå kommer det neppe som noen overraskelse at det ofte blåser friskt på Jæren, det vet kanskje de fleste. Den blåste bare feil vei.

Meteorologen meldte finvær og østlige vinder i går kveld, men da dagen opprant, stilte han med overskyet vær, truende tåkeskyer og frisk sørvest. Dårlig gjort, selvsagt, særlig siden det hadde blåst like frisk nordavind de siste dagene. I dag hadde vi virkelig ønsket oss den medvinden.
Nå lettet det riktignok utpå dagen, men vinden måtte vi virkelig slåss mot gjennom store deler av etappen.

Vi sender en takk og en hilsen til Scandic Stavanger Park for støtten og et fint opphold. Hotellets spanske Herr direktør sendte oss personlig vel av gårde i morges, og stakk i oss et par greske yoghurt med müsli og honning på veien, de kom godt med. Fortsatt god sommer til dere!

De er virkelig store på sykkelveier i Stavanger-regionen. Her bygger de egen "sykkelstamvei", og har egen, skjermet "sykkelekspressrute" sørover, langt ut av byen. Riktignok går det litt på kryss og tvers, spesielt når man ikke er kjent og må stoppe titt og ofte for å orientere seg i forhold til kommunegrenser.
Men snart ankom vi Sola. Kommunen med det fintklingende navnet er en av landets ubestridte vekstkommuner. De har gått fra litt over 5. 000 på 60-tallet, til over 25.000 idag. Men det er trangt om saligheta her, Sola kommune har også en del av det som kalles hei "tettstedet" Stavanger/Sandnes ifølge Wikipedia.
Her har de en stor flyplass (Stavanger lufthavn) og flotte strender ut mot Nordsjøen. (for eksempel den berømte Solastranda).
Her er også Norges sørligste fuglevær, som betyr sørligste hekkeplass for for eksempel lundefugl.
Kommunesenteret er tettstedet Solakrossen, men der styrte vi utenom.
Fra Eirik Raude og Erling Skjalgssson til Pia Tjelta og Katrine Sørland, det er opptil flere kjente personer som kunne eller kan kalle seg Solabu.

Videre sørover var vi innom Klepp kommune, en av kiternes boltreplasser, du har sikkert sett film eller bilder av dem på Jærstrendene, om du ikke har vært der selv. Dette er også Rogalands nest største jordbrukskommune, og med verdens største produsent av jordbruksutstyr, Kverneland Group. Her i kommunen var landingsstedet for historiens aller første flyvning over Nordsjøen, Trygve Gran landet på Reve i 1914.
Klepp har alene nesten 20% av alle funn fra eldre bronsealder i Norge, herunder en haug med gravhauger. Eldre bronsealder har du sannsynligvis ikke umiddelbar peiling på når var, men det er altså perioden mellom 2000 og 2800 år siden...

Neste stopp Time kommune. Vi var sentralt på Jæren, her ligger regionbyen Bryne, men vi styrte så vidt utenom. En av kommunens største kjendiser, var nynorskforfatteren Arne Garborg, han må sies å være blant våre mest kjente forfattere fra slutten av 1800-tallet. Diktsamlingen Haugtussa for eksempel, er rimelig godt kjent. Nå har han fått sitt eget besøkssenter, Garborgsenteret i Bryne. Vi stoppet og lunsjet i Undheim.

Så gikk det oppover, og det ga seg ikke før vi nærmest befant oss i et høyfjellsterreng, med kuer og sauer beitende på alle kanter, samt et anselig antall vindmøller. Vi skulle til ganske store Bjerkreim kommune. Landskapet var nakent og karrig, og idyllisk på samme tid. Bjerkreim er Norges nest største sauekommune, og har også Nord-Europas største steinrøys å skilte med, den såkalte Gloppedalsura.

Vi snudde syklene og tok peiling på sørvest, og Hå kommune. Hei og hå. Rogalands største jordbrukskommune. Som har en 40 kilometer lang kystlinje og mange flotte sand - og rullesteinstrender, plante og dyrelivet her er blant det mest mangfoldige i hele landet.

Vi begynte etter hvert å bli veldig klare for å nå dagens bestemmelsessted: Okka by. Altså Egersund. Eller var det Eigersund? Du har kanskje hørt begge deler. Faktum er visst, at mens kommunen heter det siste, så heter byen, med sine ca 10.000 innbyggere, det første.
Egersund har et kallenavn, som mange byer her i verden. Men akkurat dette er ganske lokalt. Egersund kalles altså Okka by. Som på den veldig lokale dialekta rett og slett betyr "vår by'. Da vet man, omsider, dét.
Det handler altså ikke om at noen dreiv og okka seg over det spektakulære steinformasjonen Trollpikken som ligger like utenfor byen....

På fullbookede Grand Hotell er vi blitt tatt vel imot av ho Sølvi i resepsjonen. Lørdagskvelden skal "feires" med måte, for i morgen skal vi inn i det som kalles Dalane, og sanke fylkes to siste kommuner.
I mellomtiden gjør det ingen ting at Visit Egersund lokker med "live gatemusikk hver lørdag hele sommersesongen - for å gjøre oppholdet ditt enda hyggeligere".
Hvordan det gikk med den saken, og hvordan den siste rundturen i Dalane gikk, kommer i siste etapperapport i morgen.

Jæren i sommerdrakt. 

Lett lunsj på Coop'en
i Undheim. 

Steinbua ved Mælandsvatnet. 

The Cat skuer utover
steinlandskapet oppe
i høyden ved Synesvarden. 

I grisefjøset for noen
dager siden. Nå i samtale
med en sau. 

Og noen kuer. 

Tistelprakt langs veikanten. 

Egersund i kveld... 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar