Richie the Cat's sykkeltur 2019: Annerledesdagen: En slags øyhopping i Boknafjorden

Dagens utfart: Buss til Rennesøy gjennom to undersjøiske tunneler - sykle - ferge til Arsvågen (Bokn kommune) - sykle - ferge til Rennesøy - sykle - haike med kassevogn gjennom undersjøisk tunnel til Finnøy - sykle (til Judaberg) - hurtigbåt til Stavanger - ny hurtigbåt til Kvitsøy - sykle - ferge til Randaberg - sykle til Stavanger.

Det har måttet hardcore planlegging til for å få til denne øvelsen, og for å få gjort
den mest mulig smooth og i best mulig rekkefølge. Det er ikke alle ferger og båter som går like ofte, for å si det slik.

Han sa det da også så treffende, mitt reisefølge: - Det er ikke normalt å drive sånn som vi gjør og ta alle disse øyene på én dag....

Vi hadde en fin kveld i et myldrende Stavanger i går kveld. - Nå bikker jeg snart over, sa Erling, delvis på fleip, da vi hadde nådd legendariske Cardinal pub. - En øl til, så er jeg på fest!

Jammen ble det en øl til, men så kom Fornuften og tok oss. Vi kom oss i hus godt før midnatt. Det var det ikke stor hjelp i, for best som vi hadde lagt oss og var på vei inn i drømmeland, så gikk brannalarmen, og hele hotellet ble beordret ned og ut i resepsjonsområdet. Teknisk feil, viste det seg etter hvert. Det gikk minst 4-5 brannalarmer til gjennom natta, best som vi hadde sovnet, så gikk alarmen. Men nå bare 10 sekunder før det ble stille igjen. Lenge nok til å vekke oss, og kort nok til at vi skjønte at det fortsatt var teknisk feil.

Morgentrøtte som bare det, greide vi tross alle nattlige forstyrrelser å komme oss på Rennesøy-bussen klokka 9. Dette er en vanlig rutebuss, uten mulighet til å ta sykler og bagasje i lasteluker, så da vi med våre to sykler fikk selskap av ei med barnevogn, ble det rimelig trangt... det var ikke rart at en viss godvilje var påkrevd av sjåføren.

Som det nå enn var, han valgte å ta oss med. Det ble imidlertid kun kjørt én holdeplass før hans djerve valg ble satt hardt på prøve. Der sto det nemlig en barnevogn til, det ble en umulighet, og det kom raskt til en muntlig tildragelse.

-Det er fullt, sa sjåføren

-Det er faen ikke mulig når det står to sykler der, sa den unge moren. Du kan ikke nekte å ta med en barnevogn, det står til og med et bilde der av en barnevogn! Ser du noe bilde av en sykkel noe sted???!! Hva faen er dette for noe??

Sykkelfølget, som var livredde for å bli kastet av og måtte se hele dagens øyhoppingsprosjekt i Boknafjorden falle i grus, overhørte det hele, stille som mus og godt sunket ned i setene. Damen hadde jo et visst poeng, det måtte erkjennes.

-Når går neste buss da?! spurte hun, passe opphisset (den gikk en time senere).

-Den går etter rutetabellen, svarte sjåføren bare, og damen ble enda mer rasende. Vi skjønte at det hele kunne gå vår vei. Denne sjåføren skulle du ikke kødde med, han var sjefen, og hadde han først sagt kom inn, så kasta han ikke folk ut igjen. Dermed klappet han igjen bussdøra til flere ukvemsord fra fortauet, og kjørte oss til Rennesøy. Takk o takk.

Det er veldig fint på Rennesøy uti Boknafjorden. Det går kuer og sauer og beiter - over alt. Vi syklet mot fergeleiet med det morsomme navnet Mortavika. Himmelen var blå, men en veldig kald og frisk nordavind i fleisen la en viss demper på idyllen.

Kommunen består av 8

bebodde øyer og ikke mindre enn 3 undersjøiske tunneler. Vi kunne ikke sykle dit, eller mellom øyene, det var ikke lov. Dermed måtte det bli buss.

Rennesøy er snart historie som egen kommune, de har i likhet med Finnøy latt seg innlemme i Stavanger. Og tro det eller ei: Også her har de en Norgesrekord å slå i bordet med: Dette er kommunen i Norge med høyest prosentvise befolkningsvekst. Og så hadde mest sannsynlig selveste Harald Hårfagres en kongsgård her, man tror den lå på Klosterøy, en av de åtte bebodde altså, og på stedet der vi i dag finner Utstein kloster. Han hadde visstnok hele fem kongsgårder på Vestlandet, den langhårede kongen.

Bokn kommune neste. En ny liten øykommune, her er bare tre øyer bebodd. Det var en strålende 25 minutters fergetur for å komme til Arsvågen, helt sør på hovedøya. E39 går over alle de tre øyene, noe som gjør Bokn til en sentral ferdselsåre mellom byene i nord og sør. Vi rakk ikke å gjøre oss altfor kjent med Bokn, for vi hadde flere båter å ta, og måtte prøve å få skyss gjennom enda en undersjøisk tunnel, Finnøy-tunnelen. Vi tok ferga tilbake til Rennesøy og sykla til tunnelløpet.

Vår redningsmann ble han Marton. (ja, med o) Han tok haiken da han så vi hadde sykler, stabla dem bak i kassevogna, og fikk oss trygt gjennom og over til andre siden. Strålende service.

Finnøy kommune blir snart historie den og, de skal snart innlemmes i Stavanger er det bestemt. Finnøy er ellers en øykommune der 15 øyer er bebodd, de fleste er ganske små og idylliske, og de kan slå seg på brystet med å være fødested for den verdensberømte matematiker Niels Henrik Abel. Det var selvsagt HAN som beviste at den en generell femtegradsligning ikke kan løses med de elementære regneartene, Og da nikker du vel gjenkjennende, tenker jeg ;-)

Fra kommunesenteret Judaberg tok vi, et godt stykke utpå dagen, båten tilbake til Stavanger, og etter en times pause var det ut på ny båttur, nå til Kvitsøy: Norges minste kommune etter areal er bare drøye 6 kvadratkilometer. Gjennom vegprosjektet Rogfast er det meningen av den knøttlille kommunen skal få fastlandsforbindelse, og hey, de har da også egen avis, som behørlig heter Kvitsøypatrioten.
Ute på øya Krossøy, ved Leiasundet, står et nesten 4 meter høyt steinkors, kalt Kvitsøykrossen, som et vitne om kristendommens aller første tid i kongeriket. Korset er lett synlig fra havet, og er et kjent sjø- og seilingsmerke, minst 1000 år gammelt. I det Herrens år 1017 ble det inngått et forlik mellom baglerne og birkebeinerne her ute, to politiske grupperinger.
Det eneste tettstedet heter Ydstebøhavn, og her ligger kommunehuset, som ser ut som et vanlig bolighus! Og som heldigvis hadde et slags kommuneskilt på veggen. Vanlig kommuneskilt ved båtanløpet hadde de ikke. Til gjengjeld har øya eget hummermuseum, med "vaffelsøndag" hver søndag hele sommeren. Og et fiskeutsalg, der det "er åpent sporadisk", som det står.

Det var sent på ettermiddagen, og på tide å komme seg 'hjem" til Stavanger igjen. Vi tok ferga til Randaberg, og satte oss på sykkelen.
Randaberg kommune, rett
utforbi Stavanger, omtalt som "Jærens nordre spiss". Også her finnes en Norgesrekord: Randaberg er Norges minste fastlandskommune.
Randaberg er hjemkommunen til helse -og omsorgsminister Bent Høie, og til nylig avgåtte idrettspresident Tom Tvedt, som også var kommunens ordfører i flere år.

Nå står ny restitusjon for tur, i morgen skal vi 9 mil mer eller mindre rett sør, gjennom Jæren og ned til Egersund.
Det blir turens nest siste etappe. Sukk. Vi er ferdige med 18 av 26. Kommuner, altså.