Richie the Cat's sykkeltur 2019: Hørt om Møsbrømlefse?

Sikkert, hvis du er nordfra. Møsbrømlefsa er nærmest som nasjonalrett å regne i Salten. Den var ny for meg, men nå er jeg innviet i salighetene, takket være han Knut Helgesen. Han har så mye passion at han har laget en egen YouTube-video, se bare her. Ellers mer om det om litt.

Takk, Hanna på Rognan Fjordcamp for en fin overnatting i ei fin hytte, fortsatt riktig god sommer til dere!

Det var den siste natten i Nordland for denne gang, men før festen var slutt skulle det både sykles ei tøff fjelletappe i varmen, nærmere 7 mil helt opp på Beiarfjellet, det skulle spises Møsbrømlefse, og det skulle avsluttes med softis på Perlys gatekjøkken i Rognan. De to siste helt obligatorisk i følge den lokale ekspertisen, det første obligatorisk i følge the Cat.

Ok, ærlig: Det var tøft. Meningen var å ta det heeelt med ro, men straks før den første 8% bakken i tre kilometer, dukket plutselig han Knut og han Kristian opp, seilende forbi på racersykler.
Der er noe med the Cat og syklister som kjører forbi, han begynner mer eller mindre ubevisst å følge etter, uvisst av hvilken grunn altså, omtrent som når en hund løper etter en bil.
En form for feilkoblet konkurranseinstinkt? Ikke vet jeg.

Det viste seg raskt at det var en viss formforskjell på de to herrene, for han Knut bare forsvant oppover bakkene, mens andremann holdt et tempo som var godt innafor det the Cat kunne utstå. Dermed ble det en hyggelig bli-kjent-prat med han Kristian, selv om det svei godt i låra opp til 550 meters høyde.

Da vi nådde toppen, ventet han som forsvant (Knut). Etter en viss informasjonsutveksling om kattens fetish for kommuneskilt, og fotografering av skiltet til Bodø kommune, der vi plutselig befant oss, ble det klargjort at Knut selvsagt skulle bli med opp Beiarfjellet, og stille som fotograf ved Beiarn kommune! Vi skulle bare NED 300 høydemeter først, før den 8 kilometer lange bakken med 10% stigning kunne begynne.

Da vi ankom bunnen ved det idylliske Kykkelvatnet (altså ikke Sykkelvatnet) , sa andremann, han Kristian, takk for seg, nå fikk det være nok, men resten av følget tok fatt på den nye festlige stigningen. Dermed ble det en ny bli-kjent-prat, nå med han Knut, han som mot slutten av turen innviet meg i Møsbrømlefsas mysterier.
Knut var rett og slett topptrent, til tross for at han matchet kattens alder, og kanskje vel så det for alt jeg vet. Han hadde, til tross for flere innslag av alvorlig sykdom, kjørt Jotunheimen Rundt, kanskje Norges hardeste sykkelritt, og fullført Trondheim-Oslo for bare en drøy måned siden. Et forbilde, vil nå jeg si, rett og slett.
Det skal ikke underslås at jeg hadde mer enn nok med å henge på oppover fjellet, og kommunikasjonen gikk kanskje ikke like lett og ledig begge veier....

Som det nå enn var, vi nådde kommuneskiltet til Beiarn kommune drøyt halvannen time før min oppsatte "ruteplan", og tilbaketuren ble bare nesten like hard, vi måtte jo først ned, og så opp nye 300 høydemeter før vi var på topppunktet på første fjell...

Tilbake til Møsbrømlefsa. På uteserveringen, altså kaféen, i andre etasje over Coop'en fikk the Cat ordre om å bestille "ei med alt". Ei lefse altså. Helst med et glass melk til, men der ble det heldigvis innvilget en liten dispensasjon.

Det ble en koselig stund i sola med lefse og greier, og hyggelig passiar. Han Knut hadde ledsagelse av "slekt og venner", som det heter, og dermed følte jeg meg nesten, men bare nesten, som en innfødt et lite øyeblikk.

Ellers står dagen i dag definitivt i sauens tegn. Aldri har jeg sett mer sau og lam enn langs fylkesvei 812. Det var både morsomt og skummelt på samme tid. Se videoen på Facebook-siden Richie the Cat's Sykkeltur (kommer senere i kveld) , så skjønner du hva jeg mener, det er bare et lite utsnitt.

Sesongen er med dette over. Festen er slutt, med 10 nye kommuner i Nordland fylke. Men er det ikke noe som heter nachspiel? Også i år? Hm. Jeg tror jeg blir med!