1.7.19

Epilog fra Rogaland

"Så vidt vi vet, er det ingen som har gjort dette før", sa de på Tourist Information Services - Region Stavanger. De burde vite hva de snakker om, de står tross alt bak meget flotte www.itswaterful.com.

Men nå er det gjort. Alle fylkets 26 kommuner er syklet til, på 6 dager. Ikke for å sette noen rekord, men for å ha seg en real sykkelferie og virkelig få en smak av hele fylket. Vi gjorde det. Og neppe kommer mange til å gjøre det etter oss heller, for 1.januar blir flere av kommunene borte.
Beviset på at vi har gjort det, skal du få på slutten av epilogen.

Mine betraktninger om sykkellivet generelt skal jeg la ligge litt denne gangen. Er du interessert, kan du finne fram til epilogene fra de forrige seks års blogger fra sykkelturer i Norge. Tankene om hva dette gir, er akkurat de samme som før. 

Denne gangen har vi syklet "hele" Rogaland, blant annet nesten hele Nasjonal Turistveg Ryfylke. I Itswaterful-brosjyren oppsummerer de Ryfylke som på bildet, og teksten sier i grunnen det meste.
Sånn kan det sies. 
Om HELE fylket, egentlig. Resten har jeg skrevet om. Noen sannhetsord om hver kommune, som sammen med bildene danner et inntrykk av den flotte sørlige delen av fjord-Norge, og hvordan det er å sykle der.

Igjen har vi hatt en nærmest problemfri tur. Det er fire hovedgrunner til det.
Først flaksen, den er en x-faktor man aldri må undervurdere, og som det er vanskelig å sette verdi på. Flaksen viktigste bestanddel er kanskje været. Det kan man jo  ikke gjøre så mye med, men vi har gjennomgående vært heldige, for vi har unngått at det har ødelagt for progresjonen vår, eller totalopplevelsen vår. Ingen timelange skybrudd, ingen stormer.

Dernest planleggingen. Skal man gjøre noe slikt som dette, ja skal man på sykkelferie i det hele tatt, er det lurt å ha en plan. A til Å hver dag. For eksempel er ikke "teltlivets gleder" noen glede hvis man må slå opp et telt helt random, fordi man er sliten, fordi det er sent, eller fordi det er kjipt vær. Noen synes sikkert det er fint, jeg liker å vite. Så mye som mulig.

Den tredje komponenten er sykkelen. Det er helt avgjørende at den er lett, velstelt, av god kvalitet, og gjenstand for en viss omsorg underveis. Min Diamant Photon 50, med det obskure kallenavnet "Kate', har nå gått over 400 mil med kun én punktering, samt bytte av dekk og kjede. Hun går fortsatt som en klokke.
Igjen møtte vi et sykkelpar som kom syklende motsatt vei, og som var så oppakkede og tungt lastet at det må ha vært et mareritt i det kuperte landskapet. Vesker både her og der, foran, bak og på siden. Hele livet med på tur. Med ett unntak: en sykkelhjelm på hodet. Det hadde de neimen ikke funnet plass til. Det er begredelig å se.

Til sist: Reisefølget.
Takk for at DU har fulgt meg....
Takk Erling, min soulmate og
likesinnede
sykkelnerd gjennom de fem siste åra, du er blitt rå på sykkelen, og er alltid morsom å være sammen med. Ying og yang!

En av de viktigste tingene å trekke fram, er ellers de menneskene og overnattingsstedene som har sagt ja til å heie meg fram, også i år. De er ikke sponsorer i ordets rette forstand, men de har alle bidratt i større eller mindre grad, se under fanen Mine "sponsorer". De er faktisk valgt med omhu, og de er alle steder jeg vil anbefale andre. Tusen takk til dere alle sammen! (ps: så langt, det er mer igjen av sommeren ;-))

Min sykkelvenn Erling skal bli tvillingpappa i september, og våre veier her i livet beveger seg nok i mer forskjellig retninger framover. Jeg gleder meg stort på hans vegne, og forstår at han vil få andre prioriteringer, i hvert fall i det kortere bildet. Jeg kommer til å savne å se ryggen hans foran meg langs veien, eller høre lyden av mandalsdialekta hans bak meg i vindsuset, og ofte måtte si "hæ" fordi jeg ikke får med meg det han sier.
Takk Erling, for alle minnene vi har skapt sammen. Så langt.

Til slutt noen ord om de viktigste minnene fra turen i Rogaland.
Utsira. Med besøket i fyrkaféen og på kommunehuset. De få timene som skulle til før jeg ble småforelsket i øya langt der uti havet.
Besøket i grisefjøset i Skjold. Nærbutikken i Ropeid som ikke fantes, og verten som sa vi måtte sykle helt til Sauda.
Bakken etter Hjelmelandsvågen, Teresa og Steve fra Minnesota near the Canadian border og bryggerihotellet i Tau, flaksen med skyssen gjennom Finnøytunnelen, sommerlivet i Stavanger, bussjåføren til Rennesøy, mottagelsen i Egersund, følelsen av å ha greid alle bakkene, alle utfordringene. 
På Kvitsøy har vi gjort en ubekreftet oppdagelse, vi innbiller oss at det er akkurat så fint som det så ut der, men tida gikk så altfor fort, som det heter i sangen....

Jeg skal straks avslutte med noen ord fra Erling selv, men bare nevne at det fortsatt kan bli noen dager på sykkel i Nord-Norge senere i sommer. Og et "nachspiel på sykkelsetet" det blir det som alltid på Richie the Cat's sykkeltur.  Vi kommer tilbake til saken, som det heter.

Dét kan det hende at Stavanger Aftenblad gjør også, for i dag ringte de for et intervju.  Vi får se hvordan det blir med den saken også.
I mellomtiden er vi i hvert fall her:

Så lovet jeg et bevis på at vi faktisk har gjort det vi har gjort den siste uka. Så det ikke skal være noen tvil, HER er det beviset.

Sjalabais så lenge!

Erlings ord: Takk for nok en vellykket tur kjære kattevenn! På forhånd visste jeg som vanlig ikke helt hva jeg gikk til, men jeg visste litt om fylket og hadde planer om å få besøkt noen slektninger på veien, da jeg så ruta du la opp til. Mange inntrykk skal fordøyes. Jeg vil huske Utsira for torsken, stillheten og gjestfriheten. Og når man er inne på det siste: Overnatting hos Marianne og Eirik i Haugesund, besøk og påfyll av næring hos Maria i Skjold og Janet i Sandeid. 
Turen over Jæren, alle sauene, kuene og hestene. Rautingen og Richies intense skriving på bloggen. Han tok seg virkelig tid og beskrev da også dagene mesterlig. Lykken når man er ferdig og kan legge seg vannrett i en seng eller sofa, følelsen da vi fornøyde kom til Ropeid etter over at 10 mil, og det ikke var mulig å få tak i mat før Sauda, og vi skjønte at vi med slitne bein måtte sykle tre tøffe mil til. De sure låra og maten som smaker så godt når man er sliten. Berentsen bryggeri, Mungåt i Egersund og Cardinal i livlige Stavanger. Lange strekker med bare sauer og kyr. Øyene, fergene og haik gjennom tunnelen. Kontrastene. Forandringen i landskap og natur. Første sykkeltur uten et eneste bad, sommeren som egentlig ikke var der. Regnet som heller aldri ordentlig kom. 
Så kommer nå vi til et veiskille, denne gang et veiskille i livet. Tvillinger kommer for meg,, Richie the Cat sykler sikkert videre. Jeg håper vi fortsetter kommunesamlingen uansett, så får vi se når neste tur blir. Jeg kom igjen til dekket bord! Takk for meg😀



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar