Soldagen som aldri dukket opp - og Norges verst beliggende kommuneskilt

Det snakkes mye om varme og varmerekorder om dagen, senest ut var Bergen idag. Det er tropevarme mange steder i landet, og også nord i Nordland var det meldt lettskyet pent vær og 24 grader. 
Det ble det aldri noe av. 
The Cat våknet til 14 grader og tung skodde som hang lavt over land og fjord. Da det endelig lettet, forsvant skydekket til gjengjeld som, hadde nær sagt, dugg for sol, vinden skiftet retning og temperaturen krøp opp mot 20. Men da var klokka blitt 15.45, og dagens sykkeletappe var snart over. Ikke for det, det var fint vær å sykle i, det er bare det at meterologene nok en gang ikke greier å melde været, selv ikke 12 timer i forveien. Mon tro hvordan det blir i morgen, da er det meldt nesten skyfritt og hele 27 grader. Jeg tror det ikke før jeg ser det. 

Tusen takk til Rami og flotte Lofoten Brygga Hotel, og det nye konseptet Lofoten Gate Hostel, i Lødingen. Fin forpleining og en strålende frokost, fortsatt god sommer til dere! 

Dagen begynte med en times kryssing av Ofotfjorden (altså ferge) og over på Bognes fergekai var man ankommet Tysfjord kommune, like godt kjent som Divtasvoudna. (altså på samisk.)
Dette er hjemkommunen til han Erlend Elias og hans 15 år yngre lillebror Erik Sæter, kjent både fra Paradise Hotel og Farmen kjendis, for de som ser på sånt.
Det er også lulesamenes høyborg, og kommunen er dessverre blitt viden kjent for Norgeshistoriens mest omfattende overgrepssak.
Men snart er Tysfjord kommune historie. Ikke bare skal de innlemmes i en større kommune, de skal også deles, en del avgis til Narvik, en del til Hamarøy. Litt som Snillfjord i Trøndelag, delt opp i flere deler og radert bort fra kartet.

Ballangen kommune neste. Ny ferge over til Skarberget. Ei mils sykling til kommunegrensa, de siste 3-4 kilometerne oppover, nærmere 400 høydemeter. 
På 1500-tallet levde det en ond fogd i området her, som het Bal. Det spekuleres i om han har noe med dannelsen av navnet Ballangen å gjøre. 
Dette er forøvrig regionens bergverkskommune nr 1, her drev de gruvedrift allerede på 1600-tallet. Det er også regionens største jordbrukskommune, men samtidig har de en av landets største andeler uføretrygdede. Hele 39% av befolkningen i yrkesaktiv alder er ikke i stand til å jobbe! Tenk det. Det er smått utrolig. 
Vår første landslagsspiller i fotball fra NordNorge, han Willie Eliassen, kom fra Ballangen. Også Anni-Frid Lyngstad, den ene av den syngende duoen i ABBA, har aner herfra....

På vei tilbake mot fergeleiet, så jeg ferga komme utpå fjorden, og la inn ei lita tempoetappe for å rekke den. Ankomst fergeleiet var akkurat i det siste bil kjørte av. Lykkelig uvitende skulle jeg til å trille ombord, men da kom stopp-signalet fra fergemannen gitt, for her skulle det lunsjes i 45 minutter før det ble snakk om å fylle ferga for ny avgang.
Dermed ble det en uønsket pause for min del, og jeg skjønte at det ville bli en sen ettermiddag, jeg ville ikke være klar til å ta fatt på de siste seks mila før nærmere klokka to.
Til overmål kom jeg i snakk med en nordlending av det pratsomme slaget i fergekøen, han var ivrig syklist selv, og han lovet meg noen heftige stigninger i Hamarøy kommune. Det hadde han forsåvidt helt rett i.

Hamarøy, ja. Knut Hamsuns rike. Herbjørg Wassmo har også røtter herfra. Her grenses det til Jokkmokk kommune, heretter kåret av the Cat for å ha det morsomste navnet - bortsett fra at Jokkmokk ligger i Sverige...
Hamarøy kommune er vertskap for Det Nasjonale Hamsunsenteret på Presteid, og er ellers oppsatt med ikke mindre enn åtte naturreservater.

Det gikk mot slutten for dagen, noe the Cat var glad for. Katten er rusten. Han gikk på tidenes sommerinfluensa for drøye to uker siden og lå rett ut i 7 dager med 39.5 i feber. Det merkes at kroppen trenger tid på å komme i gjenge.
Like fullt hadde jeg ett stunt som bare MÅTTE gjøres. Etter litt bunkring på Rema, 8 kilometer før bestemmelsesstedet Tømmerneset, var det å kjøre innom og laste av litt, før tunnelhelvetet med stor T, ventet. Og 16 kilometer sykling til.
Steigen kommune. Det går bare én vei dit, og det er gjennom Steigentunnelen, en kjip, over 8 kilometer lang fuktig, kald, smal tunnel, som bråker noe infernalsk når bilene dundrer forbi. Hvordan den tunnelen har fått dispensasjon fra Veidirektoratet til å være tillatt for syklende, er en gåte, grensa går normalt på 4 km, over det er det nesten alltid No-No for sykkel.
Kanskje fordi tunnelen er rett og flat i 8 kilometer? Uansett, jeg heiv meg uti det, for langt der inne, ca 5 kilometer inni røret, har Steigen kommune funnet ut at de skal plassere sitt eneste kommuneskilt. Hvilken måte å ønske velkommen på! Jeg har syklet så mange av landets over 1000 tunneler, at jeg vet at kommuneskiltet alltid står ved tunnelinngangen, eller utgangen, uansett hvor grensa går. Men her: Oppi taket, midt inni en lang, mørk, dyster og klaustrofobisk tunnel. Grattis med dét valget, Steigen kommune, dere MÅ få prisen for Norges særeste plassering av et kommuneskilt.
Og tok jeg bilde av det? Ja, så menn. Og gjett om jeg var glad da jeg var ute igjen.
Strømhaug camping, neste destinasjon, er bare 95 kilometer unna. Det ordner seg vel på et vis i morra. Jeg skal jo tross alt til Sørfold.

Ikke akkurat sommerlig i
Lødingen i morges.
Men ferga var klar. 

Ballangen kommune
lover pisk. 

Men på toppen er fortsatt
ikke himmelen blå... 

Typisk Nord-norsk
fjordlandskap i dag. 

Etter Ulvsvåg gikk det rett
opp fra fjorden. Når du så
kommer til et skilt der det
står Skisenter, skjønner du
at du har lagt igjen noen
høydemeter. 

Her er beviset. 5 km inni
tunnelen, litt over halvveis,
står en kommunejeger
og beundrer velkomsten.