Richie the Cat's sykkeltur 2019: Søndagstur på E6

Ankommet Rognan i Saltdal, etter en ytterst behagelig "hviledag" på sykkelsetet, med kun 47 km tilbakelagt. Hvilken kontrast fra i går. Eneste som er likt, er at gradestokken fortsatt viser 29 Celsius, og at sola skinner. Det er riktignok en aning mer vind i lufta i dag, men det gjør det hele bare mer behagelig. Så behagelig at årets første sjøbad var helt uunngåelig da jeg hadde fått sjekket inn på helt nydelige Rognan Fjordcamp, og fått ei lita hytte idyllisk beliggende bare et steinkast fra stranda. Rognan ligger innerst i Saltdalsfjorden, og med nærmere 18 grader i sjøen var det en no brainer. Her MÅTTE det dukkes og kjøles ned.

Det ble en tidlig start i dag også. Ruslet bort på Coop'en i Straumen for litt frokostpåfyll, men skjønte ikke før jeg sto utafor døra at det var blitt søndag, gitt. Og at det dermed slettes ikke åpnet klokka 07.00. Det åpnet faktisk ikke i det hele tatt. Dermed ble det ikke mye fast føde før Fauske, men det var til gjengjeld bare 16 km unna.

Det gikk ikke lenge etter start før kommuneskiltet til Fauske kommune dukket opp, også dét på to språk (norsk og samisk). Kommunen ligger innerst i det området som kalles Salten, og grenser til Sverige i øst, mens mot vest er det bare 5 mil fra byen Fauske til byen Bodø.
14% av kommunearealet er dekket av snø og is hele året, tenk det, og her finner vi også Suliskongen, Nord-Norge nest høyeste fjelltopp.
Fauske er forøvrig hjemkommunen til flinke Christel Alsos, hun må du låne øre til hvis du ikke har gjort det...

Bensinstasjonen i sentrum var heldigvis åpen, og bød på nystekte søndagsboller med eggekrem og sjokolade, og god kaffe. En perfekt kombo av en søndagsfrokost.

Etter å ha brukt god tid på en benk i sola, fortsatte ferden sørover E6, som var overraskende trafikkert søndags formiddag. Et par mil og et par tunneler senere, og der sto skiltet til Saltdal kommune.
Vegen videre går etter hvert opp gjennom dalen og rakt opp på Saltfjellet, det værutsatte fjellpartiet som skiller Salten og Helgeland....

Litt av Saltdals claim to fame:
1 Øvre Saltdal er kjent som et av de stedene med minst nedbør i hele Norge.
2 Stedet markerer vårt nordligste vekstområde for hengebjørk, for de som er botanisk interessert.
3 Jeg befinner meg nå rett ved Blodveien, for de som er krigshistorisk interessert.

Men finest av alt: De profilerer seg som Sykkelbygda Saltdal. (se bilde av brosjyren).
Klar til å gi Lødingen kommune konkurranse der altså. Me like.

Rognan, mitt sted i dag, er altså Saltdal kommunes administrasjons - og handelssentrum. Her finnes hele tre søndagsåpne spisesteder å velge mellom, så ingen fare med søndagsmiddagen.
Det er bare litt tungt å i det hele tatt bevege seg ut av denne fantastisk flotte Fjordcampen. Bedre beliggenhet er det vanskelig å se for seg. Alt er rent og pent, de har hytter av mange ulike størrelser og standarder, og bobilene strømmer på utover ettermiddagen for å sikre seg en plass ved fjordkanten. En barnevennlig langgrunt strand, og en rolig, avslappet atmosfære, Rognan Fjordcamp er et sånt sted man gjerne kan tilbringe noen dager. De har også både sykler og båter til utleie, og fisken biter villig i fjorden...

Men i morgen er det ubønnhørlig slutt for the Cat sin del. Han skal til fjells, på øde strekninger inn mot Beiarn kommune. Det kan bli ei tøff 7-milsetappe med mye stigning, før meningen er å returnere til Rognan for bussbefordring videre til Bodø lufthavn. Om alt klaffer, vel og merke.
Svaret kommer i morgen, da skrives det siste innlegget fra den siste dagen på årets siste hovedtur.