Hetetokter

'Be careful what you wish for, you might just get it', er det et gammelt jungelord som heter. Egentlig er vel utsagnet myntet på noen som i affekt eller under andre store emosjoner "ønsker seg" noe, uten å være helt klar over det negative i det, rekkevidden eller konsekvensene av det.
The Cat ønsket seg en soldag og litt varme, mest fordi det var forespeilet - i går. I dag også, og da da den endelig kom, holdt den på å ta knekken på ham. Vel... Sånn nesten da.

Termometeret krøp fort oppunder 30 grader, og er det da noe morsomt og ligge 104 kilometer langs vegen og la seg steke, opp fra fjorden, ned til fjorden, opp og ned skar og fjell?
Svaret er at det NESTEN ikke var morsomt i det hele tatt.
Det var til å få hetetokter av. (en lightversjon av heteslag)
Nesten ikke morsomt, altså. Bare nesten.

To lange E6-tunneler, Kobbskartunnelen og Middagsfjelltunnelen, var stengt for syklende. Dermed fikk the Cat lov til å sykle ei mils omvei, blant annet opp en infernalsk bakke i Bonnådalen. Det var, som man skjønner, opptil flere infernalske bakker i dag, ei løype som ellers for en stor del foregikk på E6. Ingen skal fortelle meg at ikke denne delen av hovedstamvegen er kupert.

Jeg var usedvanlig tidlig på sykkelen i dag, klokka viste knapt 08.30, og tanken var selvsagt å få kjørt så langt som mulig før varmen kom og tok meg. Det ble i grunn passe lite vellykket. Da jeg ankom det idylliske lille stedet Mørsvikbotn, etter bare 16 kilometer, var allerede flaskene nesten tomme, og det var allerede akutt behov for næringspåfyll. Og påfyll av solkrem. Heldigvis hadde de en nærbutikk der, her ble det både smurt og bunkret opp, for neste vannhull kom ikke før på koselige Kobbelv vertshus, midt uti ingensteds, og nesten 30 gloheite kilometer senere.

Jeg var for lengst da kommet inn i dagens eneste nye kommune, Sørfold. Etter endt sykling gikk det opp for meg at "Sørfold-tunnelene" var et eget begrep. Kommunen har ikke mindre enn 16 tunneler på E6, de fleste mellom 1 og 3 kilometer lange, og de er så lite trivelige av Statens Vegvesen har laget et eget "Sørfold-prosjekt", det er lagt opp til en storstilt utbedring i Nasjonal Transportplan.
Akkurat i dag var disse tunnelene, the Cat syklet gjennom mange av dem, å betrakte med skrekkblandet fryd. Skumle som de var, bød de nemlig, om ikke annet, på en mulighet til litt sårt tiltrengt nedkjøling. Selv om det aldri blir direkte festlig å sykle 5-10 minutter gjennom slike trafikkerte rør, så er det en varm sommerdag betydelig kjøligere der inne...

Klokka var blitt godt over tre da syklisten, etter uvanlig mange stopp og kjipe bakker, endelig ankom dagens mål, Straumen, kommunesenteret i Sørfold kommune. På campingen ventet ei varm hytte, som nok blir litt kjøligere når kvelden får senket seg. Og a propos varm, "en god og varm dusj", er jo et begrep man ofte bruker. Ikke i dag. En god og kald dusj, passet bedre.
Det passet også at det i bevertningsløse Straumen var tilbud om thai-buffé lørdager og søndager mellom 12 og 18, nede i småbåthavna.
Dermed ble det et raust og salig måltid på den utladede og overopphetede katten, sjelden har thai-mat smakt bedre.

Like bra er det at coop-butikken ligger like ved campinghytta, den er åpen til klokka 23, og har kalde drikker av, skal vi si, ymse slag. Dermed er det absolutt ingenting som står på.

Annet enn en viss usikkerhet rundt hva morgendagen skal bringe. Ideelt sett lokker den lille bygda Misvær, med en sving innom Beiarn kommune.
Men det er en ny tøff dag med nærmere 10 mils sykling, som ikke er plottet inn på den opprinnelige ruta. I denne ekstremvarmen er jeg neimen ikke sikker på om det frister, altså.
Uansett, sykkelkofferten venter på Bodø lufthavn, og dit, til turens endestasjon, må jeg ha ankommet senest mandag ettermiddag....

 Ved Strindvatnet i morges. 

 Noen som sier at Nord-Norge
ikke er vakkert? 

Ja, det går oppover.
Og oppover. 

Blir aldri lei av å
betrakte vannspeil. 

Utsikt over Leirfjorden.